Vakre Bergen

Bryggen i Bergen

Så vakkert var det i Bergen i går kveld!
Noen venner fra Sogn var i byn med båt, så da tok jeg turen ned til Zachen for å slå av en prat.
Veldig kjekt å sitte ombord å nye livet. For liv var det i Bergen i går.
Russen var sluppet løs, og løp rundt i byn mens de blåste i fløytene sine.
Et sikkert vårtegn!

Balsam for sjelen!

Sjelden har jeg sett noe så vakkert. Den norske fotografen Terje Sørgjerd har laget et mesterverk.
NYT!!!!
(klikk på linken under bildet, så kommer du inn på videoen - husk å skru opp lyden!)

http://vimeo.com/22439234

Bursdag

I dag er dagen her. Jeg er 40 år.

Føler meg ikke eldre i det hele tatt, selv om det var tungt å stå opp i morges. Men det skylder jeg på champagnen fra i går :)

Dagen ble feiret i havgapet med familien og veldig gode venner.
Først var det revy, som forøvrig var kjempebra. Jeg er helt imponert over hva gjengen i bygdelaget har fått til. Etter revyen gikk vi innom en venninne for å lade opp til dansen. Som vanlig holdt hun åpent hus.

Hun hadde hele familien på besøk, stod på scenen under revyen - men likevel åpner hun dørene i hjemmet til alle som ville komme.
"Du veit kor alt é, så du får bare sette frem chips og sånn. Eg kjem når me e ferdige" sa hun til meg like etter forestillingen.

Fullt hus og god stemning, champagne og Vassendgutane på full guffe. Kjempekveld.
Vi kom oss opp på dansen like etter midnatt, og jammen ble jeg ikke ropt opp fra scenen og alle på dansen sang bursdagssangen for meg. Fantastisk moro!

Gaver ble det også. Flotte blomster og glitrende gaver. Jeg er helt overveldet over alle hilsner, sms-er og telefoner jeg har fått i dag.


Jeg tror dette har vært den alle beste bursdagen, EVER!!!
Takk til venner og familie som gjorde dagen helt unik :))

Påskebasar

Det hører med her ute i havgapet hver påske.
Påskebasar på skjærtorsdag er blitt en tradisjon, og samler 250 mennesker.
Det er jo ikke gevinstene som er det viktigste, det å treffe bygdefolket og oppdatere seg på siste nytt er hovedsaken. I tillegg er det alltid et stort utvalg av kjempegode kaker.
MEN, selvsagt våkner konkurranseinstinktet med en gang basaren starter. Man VIL jo vinne noe.
Vår familie konkurrerer alltid mot en nabofamilie om å være dem som er mest entusiastisk. Jubelen runger i taket hver gang vi vinner, og det er jo da om å gjøre å vinne mest.
I år tror jeg faktisk vi vant.
Jeg har i alle fall aldri vunnet så mye som jeg gjorde i år.
Totalt sett fikk vi med oss følgende:
1 stk fløtemugge, 1 blomstrete kaffekopp, sett med 4 kaffekopper, en pose kaffe og tre Kvikk-lunch, skittentøykurv, blomsterpotte, frokostbrikker (påskegule selvsagt) og en scrapbook for barn.

Nå skal resten av kvelden nytes i sofaen - fortsatt god påske!!

Ut mot havet...

...det er dit jeg skal. I morgen.
Da starter påskeferien på ordentlig, og jeg gleder meg til å kjenne sjøluften igjen.
Vi har jo sjøluft i Bergen, det er ikke det. Det er bare noe spesielt når man reiser helt ut i havet.
Nærmere bestemt ytterst ute i sognefjorden.

Det tar ca 2 timer fra Bergen til Rutledalen, der fergen går videre til Krakhella i Solund kommune.
Mors barndomshjem ligger her, og det er dit jeg drar. Slike steder er balsam for sjelen. Helt ut i havet, der både nordavind og sønnavind bruker krefter året rundt. Måkene som skriker optimistisk, bølgene som skvulper mot svabergene. DA senker skuldrene seg og jeg finner ro.

Det skal bli deilig å jobbe i hagen, rydde opp etter vinteren og garantert felle noen trær. Det hører liksom med på denne tiden av året.
5 dager med slikt gjør godt for en sliten skrott. Og hvis værmeldingen slår til ser det ut til å bli en drømmepåske.

Jeg gleder meg :)

Solund

God påske!

Påsken nærmer seg med stormskritt, og jeg må innrømme at jeg ser frem til noen rolige dager på hytten.
Nå skal jeg bare gjøre meg ferdig med noen ting på kontoret, så stikker jeg ut døren.

God påske!

En uke igjen

...det er akkurat det det er. En uke. Igjen. Til jeg fyller 40 år. FØRTI!!!???

Jeg skjønner det bare ikke. At jeg er 40 år, mener jeg.
Siden jeg aldri har fylt 40 før, så er jeg litt usikker på hva jeg bør føle. Eller om jeg bør føle noe i det hele tatt. Det som er sikkert, er i alle fall at jeg ikke føler meg gammel.
For når jeg var yngre, så var jo 40 kjempegammelt. Sånn skikkelig "utgått på dato" gammelt.
Men sånn føler jeg meg i hvertfall ikke.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg faktisk aldri har følt meg bedre!
Jeg er trygg på meg selv, på hvor jeg står i livet, og ikke minst hvordan jeg har kommet meg hit.
Jeg har taklet min dose motgang, og mener motgangen har gjort meg til et bedre menneske.
Jeg har funnet meg selv etter en tøff runde med selvransakelse - og jeg liker den jeg ser. Det tror jeg også er nødvendig om andre skal like meg.

Jeg er frisk som en fisk. Sprek. Holder meg sånn greit i form.
Hvordan kroppen er? Ganske grei. De celulittene jeg har holder seg bak - så jeg ser dem ikke! :)

Elvis på Statoil Jessheim

I kveld har jeg hatt tid til å se på tv, og fikk med meg Undercover Boss på TV2.
Her gikk administrerende direktør i Statoil undercover og jobbet blant annet på ulike Statoilstasjoner.

Den som virkelig utmerket seg var Elvis på Statoil Jessheim. For en fantastisk serviceinnstilling den mannen hadde. Han så på hver kunde som en gjest, rett og slett fordi han syntes det var hyggelig og ga jobben en hjemlig atmosfære. Alle kundene fikk en hyggelig hilsen og et smil da de kom innom, og en av kundene innrømmet at han faktisk kom innom stasjonen hver dag Elvis var på jobb, rett og slett for å få inspirasjon! Jeg vedder på at Elvis har det gøy hver dag på jobb! Han er født til dette, og er i sitt rette element.

Jeg er nok over gjennomsnittet opptatt av kundeservice, og har arbeidet i og med handel i 25 år. God service er så ufattelig enkelt, men samtidig så utrolig vanskelig for enkelte. Noen ganger undrer jeg rett og slett på hvorfor enkelte velger et serviceyrke når det er helt tydelig at de ikke passer til det.
For å jobbe i servicenæringen må man like mennesker, tidvis mange mennesker, ulike mennesker.
Men alle har det til felles at de ønsker en god opplevelse.

Hva er så en god opplevelse?Alt starter med å se kunden, møte blikket, smile og hilse. Da har man allerede opprettet kontakt, og kan starte en dialog for å avdekke kundens behov. Eller kanskje skape et behov ved å finne spennende varer til kunden.
Mange nordmenn synes det er ubehagelig å drive mersalg, men de riktige mersalgene oppleves som god service fra kundens side. Ingenting er mer irriterende enn å komme hjem med 5 liter maling og malepensler bare for å oppdage at "noen" glemte å minne deg på å kjøpe maskeringstape.
Når handelen er gjennomført kommer den fasen der ansatte i handelsnæringen er aller dårligst; nemlig å si "tusen takk for handelen, velkommen tilbake".

Elvis på Jessheim fikset alt dette og mere til. Som den naturligste ting i verden. Rett og slett fordi han hadde det i seg. Jeg skulle ønske det var mange flere som Elvis, og slår med dette et slag for kloning...!

Gratulerer Elvis, du er en ener!
...og jobbtilbudene kommer til å stå i kø!

BIRDIE!!

I dag har det vært nydelig vårsol i Bergen, og jeg tok turen til Herdla Golf.
Jeg hadde meldt meg opp i en flight med 3 spillere som er mye bedre enn meg, og var i grunnen usikker på hvordan dette kom til å gå. Det var sesongens andre runde på banen, og prestasjonene er meget ujevne.

Ujevn var jeg i dag også, men hjelpe meg så deilig det er å være ute i sånt vær. Rett og slett herlig.
Det er også godt at de andre presterte ujevnt. Det er jo tidlig på sesongen for alle.
Dagens prestasjon for meg var birdie på hull 18, noe jeg er kjempefornøyd med!

Hull 18 er et par 3 hull, ca 100 meter. Her var det nesten vindstille, så jeg satset på 7-jernet.
Fikk et fantastisk rent treff, ballen gikk i strak linje, trillet forbi flagget med noen centimeters klaring og stoppet ca 40 cm fra koppen. Da var det bare å sette put'en og juble for sesongens første birdie! :)

Nybegynner i golf skal på protrening!

Jeg skal ha protimer denne sesongen. Klubben har et tilbud til alle medlemmene om å delta i treningsgrupper med pro en gang pr uke frem til sommeren.
DET tilbudet måtte jeg jo gripe.

I dag var første runde, denne gangen med alle gruppene samlet på Bergen Golfsenter for litt teori.
Jeg tok VTG i fjor vår, og teorien sitter ganske godt. Men i dag fikk vi litt statistikk i tillegg, noe som var meget nyttig. Spesielt for meg som fremdeles er nybegynner.


Jeg brukte sesongen i fjor på å spille meg ned fra et klubbhandicap på 54 til etablert handicap på 36 (tidligere Green Card). Må innrømme at jeg er utrolig fornøyd med at jeg klarte å nå målet for sesongen.

I år er målet å forbedre seg teknisk, bli litt jevnere i prestasjonene - og selvsagt å ha det gøy på banen!
Derfor har jeg altså meldt meg på protreningen. Jeg gleder meg til å bli kjent med flere av klubbmedlemmene, og ikke minst; til å bli en bedre golfspiller.

Mandag er første utetrening, kjenner det kribler i magen i glede!

Til tannlegen

...det er det jeg skal om en drøy time.
Til tannlegen....!!
Bare ordet får hårene til å reise seg på kroppen, skuldrene dras umerkelig opp mot ørene og jeg får en skeptisk rynke over neseroten. Noen ville sikkert sagt at de fikk sommerfulger i magen, jeg tror mer det er elefanter som tramper rundt der inne, spesielt behagelig er det i alle fall ikke.
Det er nesten som om jeg kjenner fluorlukten allerede...

Om du ikke har skjønt det enda, så kan jeg like godt innrømme at jeg ikke er spesielt begeistret for tannleger. Jeg går riktignok til en fantastisk flink tannlege, men i dag hjelper ikke det så mye.

Jeg skal operere ut en visdomstann...!!!
Du synes kanskje jeg er pysete, og det har du faktisk helt rett i.
I alle fall når det kommer til tannleger, da liker jeg meg ikke.
...og spesielt ikke når jeg da skal under kniven i tillegg!

Jeg har i alle fall forberedt meg godt, jeg har handlet inn suppe i ulike varianter.
Regner med det går et par dager før jeg orker tanken på grovbrød.

Enn så lenge er jeg forberedt på å se ut som en forslått hamster et par dager...

Herlige Brann!

Foto: Bergens Tidende

Nå er de byens helter igjen!
Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg slo på tv'n 13 minutter ut i kampen mellom Lillestrøm og Brann.
Brann ledet 2-0!! WTF??
Men for en forrykende første omgang.
Samme kampvilje som i første serierunde, og de kjempet for å vinne hver eneste ball.
Kim Ojo ble kåret til banens beste, og det så til de grader fortjent! Han var en gigant på banen, livsfarlig i angrep - og stø som fjell i forsvar. Det hadde vært artig å vite hvor mange kilometer han løp i denne kampen.
Og han var ikke den eneste - den innsatsen spillerne viser nå vinner hjerter i hele byen!

Jeg gleder meg til hjemmekampen mot Fredrikstad på lørdag, og håper bergenserne strømmer til stadion.
Det har spillerne fortjent!

Gullet skal hem!

Årets første golfrunde

For oss golfere har vinteren vart alt for lenge. Abstinensene har kriblet i kroppen i ukevis, og i går åpnet endelig banen. Jeg fikk dessverre ikke tid til å dra utover i går, men i dag stod det øverst på listen!

Herdla golfbane er den første som er åpen i mitt nærområde, og det er også den klubben jeg er medlem av. Den ligger helt nydelig til, helt nord på Askøy utenfor Bergen. Med Hjeltefjorden like ved, skaper det en nydelig ramme.

Værvarselet meldte stiv kuling og regnbyger, så det var bare å kle seg godt. På Herdla er det så flatt at man kjenner vindkastene skikkelig. Men det er jo bare sjarmerende.
Banen var i forbausende god stand etter vinteren. Provisorisk utslag og litt "rufsete" greener må man jo regne med på denne tiden av året.

Jeg må innrømme at det var herlig å spille golf igjen, selv om prestasjonene svingte enormt.
Regner med at det går seg til i løpet av sesongen - jeg gleder meg! :)

Fotografiske forteljingar

I går kjørte jeg til Modalen, en drøy times kjøring fra Bergen, for å se på fotoutstillingen "Fotografiske forteljingar".

Modalen er stedet Gud glemte. Det føles i alle fall sånn når tåken henger helt ned i grøftekanten i Romarheim. Da jeg tok av fra hovedveien, oppdaget jeg at veien jeg kjørte på stedvis var mer eller mindre forsvunnet. Brøytet bort under den harde vinteren, og sannsynligvis også skylt bort av nedbør. Enkelte steder hadde store isblokker falt ned fra fjellsiden, og jeg tok meg i å tenke "dette kan umulig gå bra"...

Vegen er smal og svingete, der den slynger seg langs fjellsiden - men endelig skimter jeg konturene av Mo i Modalen. Det første som møter meg er et stort grustak - ikke spesielt vakker velkomst. Jeg kjører over den smale broen ved kirken, og parkerer utenfor Mobryggja. Regnet siper ned, bakken er isete og glatt. Uvant, siden det ikke er en snøflekk igjen i Bergen.

Om det er grått og trist ute, så gjør det kontrasten ved å entre Mobryggja enda større. Innenfor døren møtes jeg av cubanske rytmer og en herlig middagslukt siver ut fra kjøkkenet. Veggene er dekket med islandsk kunst - og selvsagt bildene til Lars. Bilder fra hele verden, fra hans reiser og opplevelser i inn- og utland. Han har en egen evne til å fange øyeblikkene, til å se detaljene og finne det vakre i det alminnelige.
Her er noen glimt fra utstillingen:








Takk Lars, for omvisningen og ikke minst den gode klemmen og samtalen.
Jeg er kjempestolt av deg!!