fredag 26. august 2011

Klubbmesterskap

I morgen er det duket for mitt første klubbmesterskap i golf, og jeg gleder meg!
Jeg blir i alle fall ikke dårligere enn nr. 10, siden det bare er 10 damer som er påmeldt.
Eller, bare og bare fru Blom....!!
Det er visstnok faktisk deltagerrekord!!

Været er meldt så som så, regn på morgenkvisten og vind. MYE vind.
Opptil 14 m/s har de meldt, noe som gir utfordring av køllevalg på noen av utslagene.

Moro blir det uansett :)

Wish me luck!

søndag 7. august 2011

Hurra for Fjord1...eller?

Jeg har vært på hytten i helgen, og for å komme dit må jeg ta ferge fra Rutledal til Krakhella. Fergeturen tar ca 40-45 minutter avhengig om den skal innom Losna eller ikke.

Fra Bergen tar det i underkant av 2 timer å kjøre til Rutledalen, og siste mulighet for å kjøpe mat på veien er Joker på Haugsvær i Masfjorden, eller Joker i Instefjorden. Men dersom man ønsker å bare ha noe smått å spise på veien er man avhengig av bensinstasjoner, og dem er det langt mellom.
Jeg har alltid noen boller i bilen, for, utrolig nok, er det ikke kiosk verken på fergekaien eller på fergen!!!
Kiosken på fergekaien har vært stengt i årevis, forstå det den som kan, for fergekaien er full av biler i god tid før fergen skal gå hver eneste dag. Og i sommersesongen er det selvsagt ekstra mange biler.

Men at ikke det er kiosk på fergen er bare pinlig!! Med full ferge på nesten hver avgang burde det være grunnlag for en innbringende kafe! Jeg hadde i alle fall brukt penger på å kjøpe både baguett og svele hver gang jeg reiser over fjorden. Og jeg tror ikke at jeg er alene om det.

Fergen er utstyrt med 2 automater for å ta unna litt, en for kaffe og en for brus/sjokolade.
Men om man kjører rett fra jobb og ikke har spist siden lunch, så har i alle fall ikke jeg lyst på sjokolade.

Jeg kan bare ikke forstå at det ikke kan la seg gjøre å ha en betjent kiosk ombord, når så mange mennesker tar den fergen hver eneste dag. Det er rett og slett pinlig av Fjord1!!

torsdag 4. august 2011

Du byr meg aldri opp til dans

Foto: Siv Kolås


Du byr meg aldri opp til dans, sa hun til mannen sin, kvinnen som gikk bak meg opp en bakke i Positano.
Hun trodde nok at norsk var et trygt språk, at ingen forsto...
Men jeg hørte sårheten i stemmen, lengselen etter en tosomhet som tydeligvis ikke eksisterte.
Mannen bare mumlet et svar jeg ikke oppfattet, men sønnen deres reddet nok kvelden, for han utbrøt:
"Å ja pappa! Du MÅ danse med mamma, hun er jo så PEEEN!!"

Jeg smilte der jeg gikk foran dem - og jeg tror kanskje at damen bak meg smilte også