Da Bergen inntok Oslo

I helgen var det cupfinale, og Oslo ble innvadert av festglade Bergensere.
Jeg var intet unntak.
Og for en helg det ble! I alle fall sosialt sett.
Jeg traff flere kjente i Oslo i løpet av denne helgen, enn jeg gjør i Bergen.
Fantastisk morsomt var det!
At Brann ikke tok pokalen hjem gjør faktisk ikke så mye. De tapte for et mye bedre lag!
Det smerter å innrømme, men sånn var det bare.

Så jeg bestemte meg kjapt for å ikke la tapet ødelegge den flotte helgen.
Men jeg skal innrømme at det var en smule spesielt å være enslig Brannsupporter som spaserte fra sentrum til Frogner søndag ettermiddag. Alle jeg møtte var såååå sympatiske og sa "Åh, stakkars deg - dette gikk ikke veien".

Her er noen stemningsbilder fra helgen:

Nydelig høststemning på Frogner

Søstrene Sisters er klar for fest :)

God mat og drikke hører med :)

Spektakulær kunst i Folketeaterpassasjen

Høy stemning på Brannfesten i Spektrum

Gåsehud - slagerne fra Brann gikk først i toget til Ullevaal

Et fullsatt Ullevaal - fantastisk stemning!!

Gullet skal hem!

For oss Brannsupportere var 27. juni en herlig dag!

Brann møtte Sarpsborg 08 på bortebane.

Sarpsborg er et angrepsvillig lag, og det blir ofte morsomme fotballkamper. Så også i går.

Første omgang var et langt gjesp, riktignok med mange angrep - men også med helt håpløst forsvarsspill av begge lag. Så endte også første omgang 1-1.

Men, så i andre omgang skjer det.
Sambaen, hawaii, eller fest.

Kall det hva du vil.

Spillet bølget frem og tilbake.

Og den som danset mest var Diego Guastavino.

I går var han Messi!

...eller Gud!

Han driblet Godsetspillerne trill rundt, 3 målgivende og 1 mål sier sitt.

Og Austin! Eller "røde Rudy" som han også kalles.

Ikke fordi han spiller i rød drakt,

men fordi det knallharde forsvarsspillet gjerne medfører noen gule kort.

Og som du vet, flere gule kort blir gjerne røde...
Noen av taklingene kjente jeg gjennom tv-skjermen og helt inn i ryggen på sofaen!

I går var han Konge!

...og vi elsker ham for det!

I går var Brann et lag som ville!

Og jammen fikk de det til også.

5-3 over Sarpsborg!

Gullet ska' heeeeem!!

Herlige Brann!

Foto: Bergens Tidende

Nå er de byens helter igjen!
Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg slo på tv'n 13 minutter ut i kampen mellom Lillestrøm og Brann.
Brann ledet 2-0!! WTF??
Men for en forrykende første omgang.
Samme kampvilje som i første serierunde, og de kjempet for å vinne hver eneste ball.
Kim Ojo ble kåret til banens beste, og det så til de grader fortjent! Han var en gigant på banen, livsfarlig i angrep - og stø som fjell i forsvar. Det hadde vært artig å vite hvor mange kilometer han løp i denne kampen.
Og han var ikke den eneste - den innsatsen spillerne viser nå vinner hjerter i hele byen!

Jeg gleder meg til hjemmekampen mot Fredrikstad på lørdag, og håper bergenserne strømmer til stadion.
Det har spillerne fortjent!

Gullet skal hem!

Mirakelet på Brann Stadion :)

Det var ikke rent få sommerfugler jeg hadde i magen før kampen i går. Med Rosenborg som motstander i serieåpningen var jo alt duket for en nedtur. Jeg hadde forberedt meg på det, og tippet faktisk at Brann kom til å tape 1-2. Det jeg var mest spent på var om Brannspillerne kom til å løpe, om de hadde bedre kondisjon i år enn i fjor. Ikke at det skulle så mye til egentlig, for i fjor løp de i 10 minutter, så var det slutt.

Om de løp?
Det skal være sikkert og visst!! Jeg har ikke sett maken til innsats fra de røde på mange år. De kjempet som løver, med tette taklinger, presist pasningsspill - og et solid forsvar. "Kalven" var stor i forsvar - han var over alt!! Og når pasningsspillet går i angrepsretningen, så gleder det et fotballhjerte.
Carl-Erik Torp var en gigant på midtbanen, han løp til krampen tok ham - og gav alt for sin nye drakt!
Kim Ojo var rett og slett fantastisk - han var en konstant trussel for Rosenborgforsvaret! Og han blir elsket av Bataljonen og Brannfansen til evig tid for målet, målgivende pasning, skudd i tverrliggeren og innsatsen.

Et fullsatt Brann Stadion var i ekstase!!! Med slik stemning på tribunen må det være en sinnsyk følelse å være Brannspiller. i 90 minutter har de hele Bergen i ryggen. Jeg har ikke hørt maken til stadionbrøl siden seriegullet i 2007. "Gullet skal hem, gullet skal heeem" runget mellom de 7 fjell.

Jeg innrømmer at jeg var skeptisk før start. Jeg svelget kamelen med glede! Gåsehuden har ikke lagt seg enda - måtte det vare!!!!

...og her er meldingen på storskjermene på Stadion etter kampen:

Brann - et hjertesukk

Det å være Brannsupporter er en oppvisning i lojalitet som savner sidestykke!
Gang på gang har vi møtt opp på stadion, håpefulle, bare for å traske skuffet hjem igjen etter kampslutt. 2007 sesongen skiller seg jo selvsagt ut, seriegullet opplevdes som "once in a lifetime", hvis man ser bort fra forrige seriegull i 1963.

Søndag er det seriestart, og Brann spiller hjemmekamp mot selveste Rosenborg.

Det er et ungt Brannlag som stiller til start, de få profilene som markerte seg i fjor er borte. Solgt for å redde en kritisk økonomi i klubben. Nå gjenstår det å se om Brann kan klare å satse på ungdommen, og gi dem tid til å bli gode. Jeg har mine tvil, og regner med at media kommer til å gjøre det de kan for å slakte spillere og ledelse dersom Brann taper på søndag.

I dag spilte de treningskamp mot 2. divisjonslaget Nest/Sotra, og tapte 1-3.
Direkte pinlig, men i følge den nye lagkapteinen Erik Mjelde så skal en dårlig generalprøve gi en god premiere.
Trener Rune Skarsfjord ville ikke gå med på at Brann spilte dårlig, og uttalte følgende: "vi fører store deler av kampen, og har 25 målsjanser. Riktignok utrolig dårlige sjanser..."

Betryggende? Neppe!
Men jeg kommer til å være på plass på stadion på søndag, så er det opp til Brann å levere festfotball