Haddy N'jie - Madam Felle

Haddy N'jie på Madam Felle

Jeg var en av de få heldige som fikk æren av å komme inn i sjelen til Haddy N'jie i går kveld.

Hun og A Few Good Men holdt konsert på Madam Felle i Bergen, og knapt 100 mennesker var tilstede. Ikke umulig det hadde noe med været å gjøre, for i går var det ille, selv i Bergensk målestokk.

Men tilbake til Haddy.

Vakre, talentfulle Haddy.

Hun tok meg med til et mørkt univers med død og demoner.

Hun smøg seg inn i hjertet mitt med den spesielle vibratoen i stemmen.

Hun tok sjelen min med de ærlige, hudløse tekstene.

...og jeg tror henne.

Jeg tror henne når hun sier at hun er en gammel sjel i en ung kropp.

Jeg får frysninger når hun synger "Elskede se på meg..."

...og jeg nynner enda på "De nære ting"

Jeg har ikke superlativer nok til å beskrive denne lille, men akk så store, damen med den fantastiske stemmen.

Tusen takk, Haddy, for en fantastisk reise i ditt univers.

Du ga meg en uforglemmelig onsdag!

Et døgn i Solund

Morning has broken...

Fantastisk soloppgang i havgapet

Solen kaster verdifulle stråler over sommerens siste blomster

Høsten er definitivt kommet!

Vakkert

Skogen blir magisk når solen står lavt og kaster lange skygger

Morfars gamle båtskilt har funnet sin plass over døren på bua

Gøy å leke med skygger på den gamle buaveggen

Måneskinnet var like vakkert som resten av dagen

Nå hører det med til historien at ikke alle dager er så solfylte i Solund,

så da gjelder det å nyte solen når den titter frem mellom høststormene

God høst!

En oppvisning i viljestyrke



Foto: Bergens Tidende

Jeg har sagt det før, og jeg sier det med glede igjen:

Jeg er stolt av å være Bergenser - og jeg er stolt av å være Brannsupporter!
For et fotballag Brann er denne sesongen!
Alle eksperter dømte dem nederst på tabellen før sesongen startet. Men guttene i Idrettsveien har virkelig gjort alle ekspertene stumme. De har en moral og viljestyrke som jeg sjelden har sett make til.
De blør for drakten, alle sammen.
Vi har ikke det beste laget, vi spiller ikke den vakreste fotballen - men sammen er spillerne som en bølge som slår mot land, igjen og igjen, endeløst, hvileløst og knusende!

Selv med en dommer (Moen) som endte som banens dårligste, lar de seg ikke knekke.
At Moen viftet med kortstokken i tide og utide tror jeg alle kan være enig om. Men det røde kortet han viste Torp var unødvendig, rett og slett. Det må være lov å vise frustrasjon på fotballbanen!

Nå må Brann klare seg uten både Austin og Torp i hjemmekampen mot Haugesund, men de klarer nok det også!

Solskjær ble litt strammere i masken etterhvert som Brann utlignet i Molde. Lars Grorud var mannen som viste vei. To ganger klinket han til med pannebrasken - og laget fantastisk flotte mål for Brann.
Selv med 10 spillere lot de seg ikke knekke.
De løp til krampen tok dem, og så løp de litt til - og de rundspilte Molde de siste 20 minuttene av kampen.

Det var en oppvisning som jeg tror alle som elsker fotball kunne sette pris på!

Jeg gjorde i alle fall det!
Jeg stod i sofaen, bet negler, fikk pusteproblemer - og fikk tårer i øynene i ren lykke over å se en slik innsats fra de røde.

Nå håper jeg bergenserne vet å sette pris på slik innsats - Stadion bør være fullsatt fredag kveld!

Klubbmesterskap

I morgen er det duket for mitt første klubbmesterskap i golf, og jeg gleder meg!
Jeg blir i alle fall ikke dårligere enn nr. 10, siden det bare er 10 damer som er påmeldt.
Eller, bare og bare fru Blom....!!
Det er visstnok faktisk deltagerrekord!!

Været er meldt så som så, regn på morgenkvisten og vind. MYE vind.
Opptil 14 m/s har de meldt, noe som gir utfordring av køllevalg på noen av utslagene.

Moro blir det uansett :)

Wish me luck!

Bob Dylan i Bergen

Bob Dylan spiller på Koengen i Bergen i kveld.
Mannen er en legende!
Mr. Robert Allen Zimmerman er 70 år, og still going strong!

Det er rett og slett imponerende.

Jeg gleder meg til å oppleve ham live, men er forberedt på at dette ikke blir noen stor sangprestasjon. Dylan er jo mer kjent for tekstene enn stemmeprakten!

Hvis nå bare værmeldingen holder, så skal det slutte å regne utpå ettermiddagen, og vinden skal snu.

Og da, Dylan, er jeg klar for "Blowing in the Wind" og "Times they are A-Changin"

Nemi tenker positivt

I dag er det 24. juni, og i Bergen er det 9 grader og regn.
Skikkelig surt og kaldt, og ikke mye som minner om sommer. Dette fikk meg til å tenke på barndommen, og hvordan sommeren var den gangen....

Husker dere når vi var små? Det husker i alle fall jeg, det var et bekymringsløst liv med positive fortegn. Sommeren – i mine minner badet vi hver dag, og jeg kan nesten ikke huske at det regnet. Men om det kom en regnbyge så badet vi likevel.

Regnet hørte høsten til, vi hoppet i sølepytter med et smil om munnen. Da bladene falt av trærne tok vi dem inn og tørket dem og brukte dem til å lage flotte bilder!! Plutselig kom vinteren, snøen dalte ned, snø som faktisk ble liggende hele vinteren. Vi kunne gå på ski og skøyter hver dag, bygge snøhuler og ha snøballkrig!
Da våren kom kunne vi nesten ikke vente med å skifte ut vinterstøvletter med lette vårsko. Første dagen med bar asfalt og vårsko, da følte jeg meg så lett…nesten som om jeg svevde. Vi tok frem hoppetau og hoppestrikk, tegnet paradis…og ventet… Ventet til sommeren kom, så vi kunne gå barbeint i gresset.

Er vi like bekymringsløse som voksne? Jeg er jo klar over at mine barndomsminner sannsynligvis spiller meg et puss. Det var nok ikke fint vær hver dag om sommeren, men er det noe poeng å forandre barndomsminnene egentlig?  Som voksne har vi faktisk mye å lære av et barnesinn. Ikke minst når det kommer til å tenke positivt. Som voksne er vi blitt realister, og basert på enkelte erfaringer har vi glemt å tenke positivt. Er glasset halvfullt eller halvtomt???
Jeg er nok av dem som er irriterende positiv. Jeg velger å se lyst på livet, jeg velger å smile til verden, og jeg velger å tenke positivt. For det er faktisk et valg. Livet består av en uendelig mengde med valg og muligheter, det gjelder bare å få øye på dem…

Nemi ble nr. 11

Som nevnt spilte jeg Ladies Tour Herdla i går.
Vekkerklokken ringte kl 0630, så var det bare å stå opp og spise frokost.
På med ullundertøy, stillongs, fleece og vind/vanntette klær.
Turen ut til Herdla tar ca 40 minutter, og så tidlig på morgenen er det jo neste ikke trafikk. Utrolig nok regnet det ikke her i byn, men skyene var grå.

Da jeg kom ut på Herdla tittet solen frem mellom de grå skyene og det blåste liten kuling.
Liten kuling er ganske heftig så langt i vest. Herdla er en helt flat øy og vinden merkes godt.
Det blåste så kraftig at det var vanskelig å stå i ro på greenen, og gjorde det utfordrende å sette put'en.

Dette var min aller første turnering, og jeg må si at det gav mersmak. Jeg spilte sånn passe greit, og tror nok at de vanskelige forholdene gjorde at mange fikk trøbbel underveis.
Jeg ble nr. 11 i klasse 2 (hcp 18-36) og er kjempefornøyd med det :))
At jeg havnet lenger ned på listen på bruttoscore (da spiller man på banens par og ekstraslag som følge av handicap regnes ikke med) er ikke så nøye :)

Dagens prestasjon var det likevel en kiter som stod for. Både Herdlevågen og Hjeltefjorden brukes flittig av både surfere og kitere, og med slik vind er det bare de tøffeste som våger seg utpå.
Vinden var så sterk at en av kiterne rett og slett blåste på land og landet på greenen på hull 9....!!
Heldigvis gikk det bra, både med kiteren og forskrekkede golfere :)

Fotografiske forteljingar

I går kjørte jeg til Modalen, en drøy times kjøring fra Bergen, for å se på fotoutstillingen "Fotografiske forteljingar".

Modalen er stedet Gud glemte. Det føles i alle fall sånn når tåken henger helt ned i grøftekanten i Romarheim. Da jeg tok av fra hovedveien, oppdaget jeg at veien jeg kjørte på stedvis var mer eller mindre forsvunnet. Brøytet bort under den harde vinteren, og sannsynligvis også skylt bort av nedbør. Enkelte steder hadde store isblokker falt ned fra fjellsiden, og jeg tok meg i å tenke "dette kan umulig gå bra"...

Vegen er smal og svingete, der den slynger seg langs fjellsiden - men endelig skimter jeg konturene av Mo i Modalen. Det første som møter meg er et stort grustak - ikke spesielt vakker velkomst. Jeg kjører over den smale broen ved kirken, og parkerer utenfor Mobryggja. Regnet siper ned, bakken er isete og glatt. Uvant, siden det ikke er en snøflekk igjen i Bergen.

Om det er grått og trist ute, så gjør det kontrasten ved å entre Mobryggja enda større. Innenfor døren møtes jeg av cubanske rytmer og en herlig middagslukt siver ut fra kjøkkenet. Veggene er dekket med islandsk kunst - og selvsagt bildene til Lars. Bilder fra hele verden, fra hans reiser og opplevelser i inn- og utland. Han har en egen evne til å fange øyeblikkene, til å se detaljene og finne det vakre i det alminnelige.
Her er noen glimt fra utstillingen:








Takk Lars, for omvisningen og ikke minst den gode klemmen og samtalen.
Jeg er kjempestolt av deg!!

Syngende bro

Tirsdag raste heftige vindkuler over vestlandet, og spesielt helt ute på kysten var det ille. I Måløy ble vinden målt til over 40m i sekundet, noe som gjorde at broen ble stengt i perioder. Broen er bygget for å tåle atskillig kraftigere vind. Reportere på stedet observerte at broen faktisk sang i vinden, i følge Wickipedia skal det være en klar C
Bedøm selv her

Sommerbilde

I disse dager tar jeg meg i å lengte etter sommeren. Nå kan sommeren i vest være både kald og våt - og ikke minst vindfull. Men noen ganger våkner man opp etter en regntung natt, tar med seg kameraet ut på terrassen og knipser sommerbilder :)