Nye Pradastøvletter :))

Jeg har tidligere blogget om VINCCI Bergen her
Den gangen var det elendig kundeservice som var tema.

Siden da, har jeg vært innom VINCCI flere ganger - og tenkte faktisk at jeg skulle skryte litt av dem!
Siste gang jeg var innom var på lørdag, og jeg skulle egentlig ikke kjøpe noe.
Det var min kjære som trengte en ny skjorte, og mens han stod i kø for å betale den, så tok jeg meg en liten svipptur opp i 2. etasje.
....og der var det SALG!!!

-50% på alle høstvarene!!!
...og hvilke høstvarer det var; Prada, Marc Jacobs, Helmut Lang, D&G...osv.

Jeg fant et par rålekre sorte Pradastøvletter, og utrolig nok hadde de størrelsen min også!
En kjempesøt jente kom og spurte meg om jeg fant størrelsen min - og hun passet på å følge meg opp når jeg prøvde skoene også!!
Jeg bestemte meg jo ganske raskt - Prada til halv pris er et kupp!

Men, all ære til jenten som gav meg kjempegod service selv om det var salg :))

 

Nemi blir samboer!

Jepp! Det blir jeg altså.
Min kjære har spurt meg om jeg vil flytte inn hos ham, og det vil jeg jo! Whiiii!!
Men, klok av skade har jeg insistert på samboerkontrakt, og at vi skriver testament.
Det høres ikke spesielt romantisk ut, jeg innrømmer det. Men det er jo mye bedre å bli enig om sånt når man er venner. Dessuten sikrer vi dermed begge to verdier og eiendeler.
Min leilighet skal leies ut fra høsten, det er i alle fall tanken.

Men, min kjæres leilighet må jo oppgraderes noe også. Jeg må jo for eksempel ha nok skap til alle klærene, og ikke minst til sko og vesker. DET kan bli en utfordring, men det skal nok gå.

Så nå er jeg begynt med prosjekt skaprydding! Tanken er som følger: gå gjennom alle klærne i skapet, sorter i 3 bunker (en til Fretex, en som skal kastes og en som skal beholdes)!
Problemet er jo bare at den bunken som skal beholdes blir så vannvittig mye større enn de andre. Pinlig mye større!
Det er jo ikke lett å kaste klær, eller gi bort, for det kan jo være jeg får lyst til å bruke det en eller annen gang i fremtiden. At jeg ikke har brukt plagget på et par år blir fullstendig ignorert!

...og skoene mine! De kan jeg jo ikke gi bort eller kaste! Kan jeg vel?

Min kjære tok det på strak arm, og sa "relax baby, we'll find a way. Maybe get you a new shoe closet in the hall?"

Sånne løsninger liker jeg! :))