mandag 14. februar 2011

Nemi maler ungene til lensmannen!

I serien ”barndomsminner”, er jeg nå kommet til den gangen jeg malte ungene til lensmannen med neglelakk. Jeg har en fornemmelse om at jeg var et barn som bare en mor kan elske

Jeg vokste opp i et typisk rekkehusområde. Lange rekker med hus med store grøntområder og lekeplasser. Rett og slett et eldorado for en aktiv liten frøken.

På den andre siden av lekeplassen bak en hekk med ”stikkebusker” bodde lensmannen. Han var høy og tynn med stort skjegg og myndig stemme. Han hadde flott uniform, politibil, schäfer, kone og to barn.

Lensmannen var en bestemt mann. Når han hevet stemmen ble rakkerunger forvandlet til englebarn på et blunk!

Som barn flest lekte vi ofte politi og røver eller indianer og hvit. Inspirert av Sølvpilen hadde vi loddtrekning om hvem som skulle være Sølvpilen, Falk, Månestråle, Judo eller Harry og Ted. Vi manglet Tinka, men terrieren Tussi gjorde nytten.

Ekte indianere hadde jo krigsmaling, og vi var intet unntak. Kreativiteten var stor. Vi brukte gjørme, sot, vannmaling, mors leppestift…og altså min idé om å bruke neglelakk. Knall rød neglelakk.

Den røde neglelakken funket kjempefint, og ungene til lensmannen ble flotte. Tre røde streker på hvert kinn og to i pannen. Ugh – ugh!

Utpå ettermiddagen ble ungene til lensmannen ropt inn til middag. Vi andre var på vei over lekeplassen da vi hørte et brøl.

Vi snudde oss forferdet og så at det var lensmannen som brølte. Han var sint! Kjempesint!

Han forserte hekken med stikkebusker som en hekkeløper i verdensklasse, grep tak i meg og ropte: ”Neglelakk!!! Har du malt ungene mine i ansiktet med neglelakk???”

”Vi lekte indianere og måtte ha krigsmaling” stotret jeg frem.

”Men NEGLELAKK Nemi????? Det går jo ikke av!!!!”

”Jo da, det går bort med neglelakkfjerner, det bruker alltid mamma” sa jeg mens tårene trillet.

”MAN BRUKER IKKE NEGLELAKKFJERNER I ANSIKTET NEMI! DET INNEHOLDER ACETON!!!!!!!”

Jeg visste jo ikke hva aceton var, og siden lensmannen ikke ville ha krigsmalte barn, så troppet han opp på døren hos mor med meg i et fast grep.

Mor fikk samme overhaling som meg, samt en grundig lekse om hvor umulig lille Nemi var.

Mor tok ansvar, ringte apoteket og fikk hvite hvordan man fikk fjernet neglelakken.

Og jeg…jeg fikk husarrest for syns skyld så lenge ungene til lensmannen hadde røde kinn… :/

1 kommentar:

  1. Ha ha ha denne dagen husker jeg meget godt. Rampe-Nemi!!!:-)

    SvarSlett