Nemi tenker positivt

I dag er det 24. juni, og i Bergen er det 9 grader og regn.
Skikkelig surt og kaldt, og ikke mye som minner om sommer. Dette fikk meg til å tenke på barndommen, og hvordan sommeren var den gangen....

Husker dere når vi var små? Det husker i alle fall jeg, det var et bekymringsløst liv med positive fortegn. Sommeren – i mine minner badet vi hver dag, og jeg kan nesten ikke huske at det regnet. Men om det kom en regnbyge så badet vi likevel.

Regnet hørte høsten til, vi hoppet i sølepytter med et smil om munnen. Da bladene falt av trærne tok vi dem inn og tørket dem og brukte dem til å lage flotte bilder!! Plutselig kom vinteren, snøen dalte ned, snø som faktisk ble liggende hele vinteren. Vi kunne gå på ski og skøyter hver dag, bygge snøhuler og ha snøballkrig!
Da våren kom kunne vi nesten ikke vente med å skifte ut vinterstøvletter med lette vårsko. Første dagen med bar asfalt og vårsko, da følte jeg meg så lett…nesten som om jeg svevde. Vi tok frem hoppetau og hoppestrikk, tegnet paradis…og ventet… Ventet til sommeren kom, så vi kunne gå barbeint i gresset.

Er vi like bekymringsløse som voksne? Jeg er jo klar over at mine barndomsminner sannsynligvis spiller meg et puss. Det var nok ikke fint vær hver dag om sommeren, men er det noe poeng å forandre barndomsminnene egentlig?  Som voksne har vi faktisk mye å lære av et barnesinn. Ikke minst når det kommer til å tenke positivt. Som voksne er vi blitt realister, og basert på enkelte erfaringer har vi glemt å tenke positivt. Er glasset halvfullt eller halvtomt???
Jeg er nok av dem som er irriterende positiv. Jeg velger å se lyst på livet, jeg velger å smile til verden, og jeg velger å tenke positivt. For det er faktisk et valg. Livet består av en uendelig mengde med valg og muligheter, det gjelder bare å få øye på dem…

Snart ferie

Jeg kan faktisk ikke tro at det bare er to uker til ferien. Denne forsommeren har bare flydd, og jeg skjønner ikke helt at tiden har gått så fort.

Men det betyr jo at jeg har det moro, og det er jo bra :)

Årets sommerferie går til Positano i Italia. En fantastisk vakker by på Amalfikysten, sør for Napoli.
På Amalfikysten er det som om tyngdekraften ikke gjelder. Husene klamrer seg til stupbratte fjellsider, og danner små byer, som smykker i landskapet.

180 grader ocean view gjør sitt til at man nesten mister pusten av lykke når man kikker ut vinduet om morgenen, og solnedgangene er magiske.

Jeg gleder meg til late dager i solen, til å få lest de bøkene jeg ikke har hatt tid til å åpne, til fantastisk mat og til nydelig vin. Og jeg gleder meg til å være turist, til å vandre rundt i de smale gatene og ta blinkskudd av hverdagslivet.

For en herlig golfpinse!

Ja, det har det faktisk vært her i vest.
Lørdag var vi 16 spillere fra Herdla Golfklubb som spilte på Meland utenfor Bergen. Nydelig sommervær med sol, vindstille og 17 grader. Rett og slett herlig.
Meland er en vanskelig bane å spille på, med mange lange par 5 hull. For oss damer betyr det at det er en stor fordel å kunne slå langt. Et av hullene er 509 meter, noe som betyr 5 slag a 100 meter for oss damer, og det er ikke lett.
Men gøy var det i alle fall, selv om banen ikke var i tipp-topp stand. Lite gress på fairway, vått og mye jord.
Skjønner jo at vi er bortskjemt som spiller på Herdla, der banen er helt fantastisk!

Søndag ble det ny golfrunde på Herdla. Det regnet da jeg kjørte fra Bergen kl 0800, men da vi startet runden på HErdla kl 10 tittet solen frem. Herlig.
Jeg gikk en fantastisk runde med 42 poeng, noe som er helt fantastisk. Resultatet var nedskriving av handicap - kjempegøy!

Nedturen måtte jo komme, og det skjedde i går. Det var så nydelig vær at jeg hadde to valg; enten sitte på terrassen med en bok - eller spille golf. Ikke så vanskelig valg, så det ble nok en runde på Herdla. Spilte dårlig, men hva gjør det når været er nydelig og solen varmer??

Utsikt fra utslag på hull 4, folksomt på greenen