Du byr meg aldri opp til dans

Foto: Siv Kolås

Du byr meg aldri opp til dans, sa hun til mannen sin, kvinnen som gikk bak meg opp en bakke i Positano.
Hun trodde nok at norsk var et trygt språk, at ingen forsto...
Men jeg hørte sårheten i stemmen, lengselen etter en tosomhet som tydeligvis ikke eksisterte.
Mannen bare mumlet et svar jeg ikke oppfattet, men sønnen deres reddet nok kvelden, for han utbrøt:
"Å ja pappa! Du MÅ danse med mamma, hun er jo så PEEEN!!"

Jeg smilte der jeg gikk foran dem - og jeg tror kanskje at damen bak meg smilte også

Snart ferie

Jeg kan faktisk ikke tro at det bare er to uker til ferien. Denne forsommeren har bare flydd, og jeg skjønner ikke helt at tiden har gått så fort.

Men det betyr jo at jeg har det moro, og det er jo bra :)

Årets sommerferie går til Positano i Italia. En fantastisk vakker by på Amalfikysten, sør for Napoli.
På Amalfikysten er det som om tyngdekraften ikke gjelder. Husene klamrer seg til stupbratte fjellsider, og danner små byer, som smykker i landskapet.

180 grader ocean view gjør sitt til at man nesten mister pusten av lykke når man kikker ut vinduet om morgenen, og solnedgangene er magiske.

Jeg gleder meg til late dager i solen, til å få lest de bøkene jeg ikke har hatt tid til å åpne, til fantastisk mat og til nydelig vin. Og jeg gleder meg til å være turist, til å vandre rundt i de smale gatene og ta blinkskudd av hverdagslivet.