Nemi tenker positivt

I dag er det 24. juni, og i Bergen er det 9 grader og regn.
Skikkelig surt og kaldt, og ikke mye som minner om sommer. Dette fikk meg til å tenke på barndommen, og hvordan sommeren var den gangen....

Husker dere når vi var små? Det husker i alle fall jeg, det var et bekymringsløst liv med positive fortegn. Sommeren – i mine minner badet vi hver dag, og jeg kan nesten ikke huske at det regnet. Men om det kom en regnbyge så badet vi likevel.

Regnet hørte høsten til, vi hoppet i sølepytter med et smil om munnen. Da bladene falt av trærne tok vi dem inn og tørket dem og brukte dem til å lage flotte bilder!! Plutselig kom vinteren, snøen dalte ned, snø som faktisk ble liggende hele vinteren. Vi kunne gå på ski og skøyter hver dag, bygge snøhuler og ha snøballkrig!
Da våren kom kunne vi nesten ikke vente med å skifte ut vinterstøvletter med lette vårsko. Første dagen med bar asfalt og vårsko, da følte jeg meg så lett…nesten som om jeg svevde. Vi tok frem hoppetau og hoppestrikk, tegnet paradis…og ventet… Ventet til sommeren kom, så vi kunne gå barbeint i gresset.

Er vi like bekymringsløse som voksne? Jeg er jo klar over at mine barndomsminner sannsynligvis spiller meg et puss. Det var nok ikke fint vær hver dag om sommeren, men er det noe poeng å forandre barndomsminnene egentlig?  Som voksne har vi faktisk mye å lære av et barnesinn. Ikke minst når det kommer til å tenke positivt. Som voksne er vi blitt realister, og basert på enkelte erfaringer har vi glemt å tenke positivt. Er glasset halvfullt eller halvtomt???
Jeg er nok av dem som er irriterende positiv. Jeg velger å se lyst på livet, jeg velger å smile til verden, og jeg velger å tenke positivt. For det er faktisk et valg. Livet består av en uendelig mengde med valg og muligheter, det gjelder bare å få øye på dem…

Nemi ble nr. 11

Som nevnt spilte jeg Ladies Tour Herdla i går.
Vekkerklokken ringte kl 0630, så var det bare å stå opp og spise frokost.
På med ullundertøy, stillongs, fleece og vind/vanntette klær.
Turen ut til Herdla tar ca 40 minutter, og så tidlig på morgenen er det jo neste ikke trafikk. Utrolig nok regnet det ikke her i byn, men skyene var grå.

Da jeg kom ut på Herdla tittet solen frem mellom de grå skyene og det blåste liten kuling.
Liten kuling er ganske heftig så langt i vest. Herdla er en helt flat øy og vinden merkes godt.
Det blåste så kraftig at det var vanskelig å stå i ro på greenen, og gjorde det utfordrende å sette put'en.

Dette var min aller første turnering, og jeg må si at det gav mersmak. Jeg spilte sånn passe greit, og tror nok at de vanskelige forholdene gjorde at mange fikk trøbbel underveis.
Jeg ble nr. 11 i klasse 2 (hcp 18-36) og er kjempefornøyd med det :))
At jeg havnet lenger ned på listen på bruttoscore (da spiller man på banens par og ekstraslag som følge av handicap regnes ikke med) er ikke så nøye :)

Dagens prestasjon var det likevel en kiter som stod for. Både Herdlevågen og Hjeltefjorden brukes flittig av både surfere og kitere, og med slik vind er det bare de tøffeste som våger seg utpå.
Vinden var så sterk at en av kiterne rett og slett blåste på land og landet på greenen på hull 9....!!
Heldigvis gikk det bra, både med kiteren og forskrekkede golfere :)

Nemi blir samboer!

Jepp! Det blir jeg altså.
Min kjære har spurt meg om jeg vil flytte inn hos ham, og det vil jeg jo! Whiiii!!
Men, klok av skade har jeg insistert på samboerkontrakt, og at vi skriver testament.
Det høres ikke spesielt romantisk ut, jeg innrømmer det. Men det er jo mye bedre å bli enig om sånt når man er venner. Dessuten sikrer vi dermed begge to verdier og eiendeler.
Min leilighet skal leies ut fra høsten, det er i alle fall tanken.

Men, min kjæres leilighet må jo oppgraderes noe også. Jeg må jo for eksempel ha nok skap til alle klærene, og ikke minst til sko og vesker. DET kan bli en utfordring, men det skal nok gå.

Så nå er jeg begynt med prosjekt skaprydding! Tanken er som følger: gå gjennom alle klærne i skapet, sorter i 3 bunker (en til Fretex, en som skal kastes og en som skal beholdes)!
Problemet er jo bare at den bunken som skal beholdes blir så vannvittig mye større enn de andre. Pinlig mye større!
Det er jo ikke lett å kaste klær, eller gi bort, for det kan jo være jeg får lyst til å bruke det en eller annen gang i fremtiden. At jeg ikke har brukt plagget på et par år blir fullstendig ignorert!

...og skoene mine! De kan jeg jo ikke gi bort eller kaste! Kan jeg vel?

Min kjære tok det på strak arm, og sa "relax baby, we'll find a way. Maybe get you a new shoe closet in the hall?"

Sånne løsninger liker jeg! :))

Tutta og Nemi

I går var jeg på protrening igjen på Herdla.
Må bare innrømme at jeg synes det er kjempegøy å merke at jeg blir flinkere.

Gårsdagens trening hadde fokus på lange slag fra drivingrange og putting.
På puttetreningen sa protreneren (for å understreke poenget) at putting var det som skilte de virkelig gode spillerne fra de mindre gode. Her er det mye å tjene på å trene.
"Jeg tviler på at Tutta og Nemi hadde spilt jevnt, for å si det sånn", sa treneren.
"Tja, si ikke det. Tutta kunne klart det på en god dag", svarte jeg

For ordens skyld; Tutta er kallenavnet på Susann Pettersen