Nemi blir samboer!

Jepp! Det blir jeg altså.
Min kjære har spurt meg om jeg vil flytte inn hos ham, og det vil jeg jo! Whiiii!!
Men, klok av skade har jeg insistert på samboerkontrakt, og at vi skriver testament.
Det høres ikke spesielt romantisk ut, jeg innrømmer det. Men det er jo mye bedre å bli enig om sånt når man er venner. Dessuten sikrer vi dermed begge to verdier og eiendeler.
Min leilighet skal leies ut fra høsten, det er i alle fall tanken.

Men, min kjæres leilighet må jo oppgraderes noe også. Jeg må jo for eksempel ha nok skap til alle klærene, og ikke minst til sko og vesker. DET kan bli en utfordring, men det skal nok gå.

Så nå er jeg begynt med prosjekt skaprydding! Tanken er som følger: gå gjennom alle klærne i skapet, sorter i 3 bunker (en til Fretex, en som skal kastes og en som skal beholdes)!
Problemet er jo bare at den bunken som skal beholdes blir så vannvittig mye større enn de andre. Pinlig mye større!
Det er jo ikke lett å kaste klær, eller gi bort, for det kan jo være jeg får lyst til å bruke det en eller annen gang i fremtiden. At jeg ikke har brukt plagget på et par år blir fullstendig ignorert!

...og skoene mine! De kan jeg jo ikke gi bort eller kaste! Kan jeg vel?

Min kjære tok det på strak arm, og sa "relax baby, we'll find a way. Maybe get you a new shoe closet in the hall?"

Sånne løsninger liker jeg! :))