Er ensomhet tabu?

Følgende melding ble postet på FB-siden til Bergens Tidende i dag:
Er det vanskelig å danne nytt nettverk? Som innflytter til byen, eller etter skilsmisse der vennene fulgte ekspartneren, eller helt andre situasjoner der du plutselig oppdager at du har tid og ønsker nye venner. Hva har du prøvd? Er ensomhet tabu?

Det fikk meg til å tenke. For dette er noe som rammer veldig mange.

For de fleste er sikkert samlivsbrudd en årsak til ensomhet. Enten fordi vennene henger med eksen, eller fordi du i forelskelsen har glemt dine egne venner.
Jeg kjenner meg godt igjen i usikkerheten etter et brudd; hvilke venner er "mine"?
Det blir da ganske lett for at man sitter hjemme, med 600 venner på FB, og likevel har man ingen å gå ut med en fredagskveld.
Hvorfor blir det sånn egentlig? Og er kvinner mer ensomme enn menn?

Er vi så travelt opptatt med å ha det travelt, at vi rett og slett velger bort de ekte vennene?

Jeg skal innrømme at jeg har valgt bort noen av vennene mine. Rett og slett fordi vi har vokst fra hverandre gjennom årene. Da alle fikk barn følte jeg meg så utenfor at jeg fikk meg nye venner uten barn. Og de vennene har jeg enda.

Det jeg erfarte er at man rett og slett må tørre å finne nye venner. Enten det er gjennom jobb, interesser, kurs eller sosiale medier. Det gjelder å være modig og spørre "skal vi ikke ta en kaffe en dag". Det er en god start!
Jeg sa ja til mange invitasjoner i jobbsammenheng, enten det var kino, teater, fotball, revy, vinsmaking osv. Da treffer man alltid mange andre med samme interesse. Og viser man interesse for andre, så kan man plutselig ende opp med nye venner. J
eg sparket fra, og dro på ferie med 3 helt nye venner. Venner med samme interesse som meg. Venner som er "venner for livet".

Men, tilbake til ensomheten.
Er det tabu å være ensom?
Er det selvpåført?
Er man så opptatt av å være sosial på nett at man glemmer det virkelige livet?

Jeg tror mange har gått i den fellen.

Men, man er jo ikke ensom bare fordi man er alene.
Jeg stortrives i min egen ensomhet, synes det er deilig å slå av bryteren og bare få være i fred.
Selv på en fredag. Mulig det er fordi jeg vet at jeg kan ringe en venn om jeg har lyst å være sosial.

Konklusjonen er:
Du må tørre å ta kontakt med andre mennesker for å få nye venner.
Om du våger får du kanskje en venn for livet...