Fotografiske forteljingar

I går kjørte jeg til Modalen, en drøy times kjøring fra Bergen, for å se på fotoutstillingen "Fotografiske forteljingar".

Modalen er stedet Gud glemte. Det føles i alle fall sånn når tåken henger helt ned i grøftekanten i Romarheim. Da jeg tok av fra hovedveien, oppdaget jeg at veien jeg kjørte på stedvis var mer eller mindre forsvunnet. Brøytet bort under den harde vinteren, og sannsynligvis også skylt bort av nedbør. Enkelte steder hadde store isblokker falt ned fra fjellsiden, og jeg tok meg i å tenke "dette kan umulig gå bra"...

Vegen er smal og svingete, der den slynger seg langs fjellsiden - men endelig skimter jeg konturene av Mo i Modalen. Det første som møter meg er et stort grustak - ikke spesielt vakker velkomst. Jeg kjører over den smale broen ved kirken, og parkerer utenfor Mobryggja. Regnet siper ned, bakken er isete og glatt. Uvant, siden det ikke er en snøflekk igjen i Bergen.

Om det er grått og trist ute, så gjør det kontrasten ved å entre Mobryggja enda større. Innenfor døren møtes jeg av cubanske rytmer og en herlig middagslukt siver ut fra kjøkkenet. Veggene er dekket med islandsk kunst - og selvsagt bildene til Lars. Bilder fra hele verden, fra hans reiser og opplevelser i inn- og utland. Han har en egen evne til å fange øyeblikkene, til å se detaljene og finne det vakre i det alminnelige.
Her er noen glimt fra utstillingen:








Takk Lars, for omvisningen og ikke minst den gode klemmen og samtalen.
Jeg er kjempestolt av deg!!

Sommerbilde

I disse dager tar jeg meg i å lengte etter sommeren. Nå kan sommeren i vest være både kald og våt - og ikke minst vindfull. Men noen ganger våkner man opp etter en regntung natt, tar med seg kameraet ut på terrassen og knipser sommerbilder :)

Om blogging og sånn

Jeg har hatt blogg i mange år, riktignok på et annet sted enn blogger.
Det siste året har jeg hatt en pause, men er så smått begynt igjen her.

I den forbindelse har jeg jo surftet litt på nettet på ulike blogger, og ser at det er utrolig mange morsomme og spennende varianter.
Det er jo en stor overvekt av interiørblogger, moteblogger og ikke minst mor og barn blogger.

Det er flere grunner til å blogge, og for meg er det et sted å få utløp for frustrasjon, kreativitet, skråblikk, gamle minner og nye opplevelser.
Jeg er ikke så opptatt av hvem som leser bloggen, og har ingen intensjon om å ende på topplistene.

Men når man da ser på Norges mest populære blogger, så blir jeg forundret over åpenheten og ikke minst norskkunnskapene (eller mangelen på sådan). De aller fleste har flotte og morsomme bilder, men språket er jo helt på bærtur. Mulig det er fordi vedkommende er veldig ung, og har en overvekt av unge lesere.

My life as Tommy
En av nykommerne som deler det meste som skjer i livet hans. Flott gutt, spennende vinkling - men utrolig dårlig språk.
Han er så åpenhjertig at jeg godt skjønner at han får mange lesere.

Sinnabloggeren
Også en tidligere prisvinner, som i tillegg til å være sinna også har en kreativ side. Denne bloggeren er favoritten til Anne Kath. (Herland), og jeg skjønner hvorfor. For hun er sinna. Og hun skriver på dialekt, noe hun gjør godt. Men igjen, med alt for mange skrivefeil.

Dette er bare to eksempler, jeg kunne listet opp mange flere. Og som sagt; jeg er imponert over hvor modige og åpne de er. De står frem med navn og bilde, og skiller seg sånn sett klart ut fra oss andre "feiginger". Mulig det har noe med alder å gjøre, de er oppvokst med at blogg, mms, facebook, twitter og andre sosiale medier utgjør en viktig del av livet.