Jeg var på fest i helgen.
400 stivpyntede mennesker var samlet og stemningen var høy!
Etter noen runder på dansegulvet ble jeg stående i baren og snakke med kjente.
Det er da jeg plutselig kjenner det....
Dask! Dask! Dask!
En eller annen tok seg den frihet å klappe meg 3 ganger på rumpen!!!
Jeg ble så perpleks at jeg snudde meg rundt, men fikk ikke øye på synderen i folkehavet.
Så jeg snur meg tilbake, tar en slurk av drinken...
Dask! Dask! Dask!
WTF????
Jeg tverrvender og ser rett inn i et fårete glis på en full mann!
Han tror tydeligvis at tilnærmingen var vellykket - for han legger like godt håndflaten mellom skulderbladene mine og lar den langsomt skli ned mot baken min igjen, mens han prøver å snakke med kun vokaler - konsonantene har han tydeligvis druknet i sprit!
Jeg blir så sint at jeg bare skubber ham bort, mens jeg forteller ham hva jeg mener om slik oppførsel.
Men mannen har tydeligvis mistet hørselen også, for han kommer sjanglende tilbake og legger hånden på skulderen min.
"Veeet du ichje hvem jeg eh?", sier han
"Jeg driter tynt i hvem du er" sier jeg, og beveger meg videre.
Det er ikke verdt å lage en scene av situasjonen, men jeg vet hvem han er - og det er det mange som gjør.
Men hva er det med enkelte menn, som tror det er helt ålreit å klapse en ukjent kvinne på rumpen?
Spesielt etter å ha inntatt betydelige mengder alkohol...
Det var fristende å ta balletak på fyren, men sånt gjør jo ikke ordentlige jenter....eller?
Neste gang tar du et skikkelig godt balletak og kniper til! Skulle bare mangle sa tenker han seg kanskje om neste gang han ser en vakker kvinnebak.
SvarSlettHahaha, det var fristende - tro meg!! :)
Slett