Mirakelet på Brann Stadion :)

Det var ikke rent få sommerfugler jeg hadde i magen før kampen i går. Med Rosenborg som motstander i serieåpningen var jo alt duket for en nedtur. Jeg hadde forberedt meg på det, og tippet faktisk at Brann kom til å tape 1-2. Det jeg var mest spent på var om Brannspillerne kom til å løpe, om de hadde bedre kondisjon i år enn i fjor. Ikke at det skulle så mye til egentlig, for i fjor løp de i 10 minutter, så var det slutt.

Om de løp?
Det skal være sikkert og visst!! Jeg har ikke sett maken til innsats fra de røde på mange år. De kjempet som løver, med tette taklinger, presist pasningsspill - og et solid forsvar. "Kalven" var stor i forsvar - han var over alt!! Og når pasningsspillet går i angrepsretningen, så gleder det et fotballhjerte.
Carl-Erik Torp var en gigant på midtbanen, han løp til krampen tok ham - og gav alt for sin nye drakt!
Kim Ojo var rett og slett fantastisk - han var en konstant trussel for Rosenborgforsvaret! Og han blir elsket av Bataljonen og Brannfansen til evig tid for målet, målgivende pasning, skudd i tverrliggeren og innsatsen.

Et fullsatt Brann Stadion var i ekstase!!! Med slik stemning på tribunen må det være en sinnsyk følelse å være Brannspiller. i 90 minutter har de hele Bergen i ryggen. Jeg har ikke hørt maken til stadionbrøl siden seriegullet i 2007. "Gullet skal hem, gullet skal heeem" runget mellom de 7 fjell.

Jeg innrømmer at jeg var skeptisk før start. Jeg svelget kamelen med glede! Gåsehuden har ikke lagt seg enda - måtte det vare!!!!

...og her er meldingen på storskjermene på Stadion etter kampen: